Hei, I dag har jeg en ganske jævlig dag, så jeg tenkte jeg skulle skrive om noe koselig.
Tittelen kommer fra en samtale jeg hadde med min mor hin dagen, da vi satt og spiste
før vi skulle på Emergenza... Vi snakket om at det å gå ut og spise og så på konsert var
en greie som funka bra for oss. (For snart 2 måneder siden var vi på Jacob Aal og så
Brit Floyd<3)
Så kom hu mor med den setningen at både mat og musikk er jo nødvendig for å leve.
Kunne bare si meg enig jeg.
Så.. Hvilken musikk kan jeg virkelig ikke leve uten, nå som jeg har den i livet..?
Jupp. Major Parkinson.
Sist torsdag var jeg, Ragnhild og Angelica på konsert med dem på Garage.. Å herregaude.
I know, I know en torsdag og det ble ganske sent, BUT NO FUCKS ARE GIVEN. Så utrolig
verdt det at du aner ikke, haha. :]
BILDER
Her noen bilder fra kvalden, tatt av Kristoffer Øen. Koselig sett, yes?
Nå fikk vi hilst skikkelig på nye gitaristen, Steinar Hjelmbrekke, og Alf kom jo innom en tur.
Visste at han skulle være tilstede, men ble veldig glad da han kom midt i SIlicon Hips, og
sang så flott sammen med Jon.... Og så spilte de "Scar Tissue". :D De sa de skulle spille
to nye sanger, men fikk bare med meg at de spilte 1, så det kan vel hende "Scar Tissue" ender
opp på nye plata. Den nye de spilte het dog "Emily" og var meget flott. Ikke så altfor mye man
får med seg live, men det var en lang sang med mye spanandes dynamikk.
Og her la jeg fra meg PC'en i et par timer for å bable med the roomies, og spille Skyrim..
ALRIGHT, Jessie J på øra, og tilbake til bloggen.
Det var så utrolige manne flotte moments denne kvelden som jeg vil nevne.
Jeg var for eksempel veldig glad for at Steinar levde opp til forventingene. Jeg visste jo allerede
at fyren var flink, men det er jo noe annet å se noen live. :] Jeg synes dog at performancen
hans til tider ble "klein", ser at han er vant til å være soloartist.. Men det gjør ikke noe, han har jo
ikke spilt med dem så lenge enda akuratt, så det kommer seg. Æ har trua på deg, Steinar!
Snakka så vidt med han, men det kommer vi tilbake til, haha.

Si hei til Steinar! Han hadde fine bukser på seg forresten..
Andrè stakkar hadde en del problemer med gitarene sine, så han fikk noen lettere stressa
stunder.. Først rauk det med en gitar, og den ekstra han har med seg varte ikke så lenge..
Han fikk Lasse basse sin though, og jah.. Ting ordna seg etterhvert tror jeg.
Eivind, Lars og Jens rocka som vanlig. Settet til Jens var satt opp på andre siden av scenen
fra hvor jeg var, så fikk ikke sett han så mye egentlig. Han satt nå der med sitt nudelige
babyface og koste seg. :D Jeg kan ikke unngå å digge hvordan Eivind gjør greia si.
Han har liksom sin egne lille space hvor han tar det helt ut, men holder seg i kroken sin, haha!
Funker fett, er jo ikke alltid så mye plass uansett, so y'know.
Lars the supertalent with superbalanseskills koste seg. En eller annen gang kunne jeg ikke
helt se om han dreiv å lo eller fikk røyk i øynene, pwah. Han e' no skjønn då!
Jon.. ja, hva kan jeg si. Han er jo bare amazing. jeg og Ragnhild blir bare mer og mer
glad i fyren, og denne gangen fikk vi noen meget gode opplevelser, you could say, heh.
Men ærlig talt, jeg kan ikke noe for at jeg ser opp til beautifully insane folks som han.<3
Jon Moments;
I "Bycicle!" skreik jeg og Jon direkte til hverandre "You were nothing but a love affair!"..
That was pretty sweet, haha.
På "Death in the Candystore" satt han seg på en speaker rett med meg og Ragnhild
så hun grafset han litt på leggen og jeg tok han litt på skoen tror jeg, haha! Så satt vi oss
alle ned på gulvet og sang sammen, før vi føk i gang.. Det vart liv.
Han la seg på en stol med håndle over hodet og.. I don't even know what he was doing.
Tror det er et bilde på siden jeg linket tidligere~

Sillyyyy.. (Bilde tatt av Angelica på Rock n' lol)
MEN, den biggeste eventen denne kvelden var en liten greie jeg og Ragnhild ordnet
tidligere den dagen. THE ADVENTURES OF THE MAGICAL RED KNITTED VEST.
Vi hadde den og dagen før leitet på Fretex etter en nydelig skjorte eller lignende som
vi kunne gi til Jon Ivar. Jeg hadde veldig lyst til å gi han noe siden jeg selv har skjorta
hans hengendes på veggen, høhø.. Men generelt ville vi jo gjøre noe for mannen.
Souh, på sjølvaste dagen fant vi endelig en helt utrolig.. Fantastisk rød strikkevest..
Den var hovedsaklig rød, og hadde (en eller to..) horisontale striper. På dem var det noen
mystiske mønstre.. Tror det så ut som roboter eller noe, I really don't know.
Men noe av det beste var at nedersten på vesten hang det.. Vet ikke det norske ordet, men
"tassels" på engelsk hvertfall.. Dusker? You can google it~
Den endte opp med å bli vakkert pakket inn i en Fretexpose, bundet av noen rester jeg
hadde klippet av fra et skjørt jeg brukte på Halloween. På den stod det med tusj "Present"
på ene siden, og "til Jon" på den andre.
Da konserten gikk mot slutten og jeg ikke var sikkert om han kom inn igjen når han gikk ut,
kastet jeg posen pretty much på han. (Han har det med å forsvinne med en gang de er
ferdige noen ganger.) Den gikk rett forbi trynet på han, men tok han den..? Nope.
T____T
Han kom heldigvis inn igjen, så når han virkelig skulle gå av, og han var rett ved meg sa jeg
"Du! Det ligger noe der borte til deg!" og pekte febrilsk. Han nikket og bare "Jajaja" med et
vennlig smil om munnen.
Han bare latet som han skjønte hva jeg sa.
AAARRRRRRRGHHH. TEITING. Neida. Ok, littegrann.
SÅ. Da var det å hake tak i Steinar før han forsvant og han hørte hva jeg sa. 8D
Så er det med meg da, at jeg kommer alltid på etterpå noe som jeg burde sagt,
og jeg burde jo selvfølgelig sagt velkommen eller at han var flink eller no', men.. Det glemte jeg.
Sorry mann, haha! VELKOMMEN! Har hørt en del på musikken din, og liker det godt. :]
Either way, han tok den hvertfall med seg og forsvant. Da vi skulle til å gå la jeg merke til
at det var Merchbooth, og den måtte vi jo innom.
Jeg endte opp med å kjøpe en ny t-skjorte og en plakat. (Med motivet til nyeste albumet.)
Den henger på innsiden av døra mi nå. :]
Mens vi stod der og styra på, (Tror Ragnhild kjøpte det samme, bare en annen t-skjorte)
stod Lasse der ved siden av Angelica en stund, og vel.. Han er en av hennes favoritter, så
hun koste seg hvertfall. ;D
MEN... Så ser jeg en skikkelse komme fra bak oss iført noe rødt.. "RAGNHILD, RAGNHILD, SEEE!"
Så satt han seg i Merchboothen (som var et bord med masse ting på, pretty much..) og vi kunne
først ikke annet enn å stirre. Jeg snappet ut av det og sa til han "Glad den passer.."
"Åh! Er det du som har laget den? :D" Øøørh.. Jeg vente ikke helt hvordan jeg responderte på det,
haha! Han reiste seg og virket veldig entusiastisk og sa at han elsket den! Ragnhild sa til
at han så nydelig ut i den.. And he surely did, hurr. OG SÅÅÅ sa Ragnhild så søtt
"Kan eg få en klem av deg..? *Puppy eyes*" Og han takket da ikke nei! Hurr, jaggu fikk vi oss ikke
en liten klem begge to<3

Det er greit, jeg tilgir deg. Jeg elsker deg for den du er, og du er litt vimsete.
Så vi klarer ikke snakke om annet enn Major Parkinson.. men det gjør vi egentlig uansett,
hehe.. Håper han fortsatt har vesten og fortsatt husker hvor han fikk den fra. xD
Nå må jeg nok legge meeeg.. Offa. Blogging tar tid, hurrp.
I morgen skal jeg sitte i 10 timer å jobbe med Musikkvideo, så det blir flott.
And no worries about me having a crappy day.. Jeg var bare ganske syk
og følte meg passe ræv for at jeg ikke var på skolen.. I dunno. Går mye bedre
nå, og Major Parkinson har fått meg til å føle meg mye bedre..
Jeg setter så jævlig mye mer pris på dem enn de noen gang vil forstå.
Ha en flott uke allers.

God natt fra meg, Kopanda og Mustafa.<3